Kommunen kan ikke være både part og planmyndighet

Torskeholmen-saken har blitt en sak om tillit. Når kommunen samtidig opptrer som grunneier og utviklingsaktør gjennom egne selskaper, inngår avtaler og samarbeid med private interesser, og samtidig er planmyndighet og vedtaksorgan, oppstår en rolleblanding som gjør at innbyggerne med god grunn spør: Er planbehandlingen uavhengig? Dette må avklares før kommunen fatter vedtak som utløser irreversible salg og forpliktelser.

Dette er ikke en bagatell. Det er et grunnleggende forvaltningsprinsipp: Den som skal vurdere og avgjøre en plan, må ikke samtidig ha interesser knyttet til utfallet. Når kommunen har bindinger og forventninger til gjennomføring, verdier og framdrift, blir det vanskelig å overbevise offentligheten om at alle hensyn er veid nøytralt.

Vi ber derfor kommunestyret og innbyggerne se på tre forhold som samlet gjør dette alvorlig:

1) Et utviklingsløp ble etablert tidlig – før planprosessen var reelt åpen
Vinteren 2016 ble det vist til intensjonsavtale og gitt samtykke til å forhandle frikjøp, i et spor der kommunen – gjennom sitt utviklingsselskap – arbeidet mot en bestemt utviklingsmodell. Poenget er ikke hvem som “hadde rett” i 2016. Poenget er at kommunen dermed tidlig ble koblet til et utviklingsspor som senere skulle reguleres av kommunen selv.

2) Avtaler og struktur gjør kommunen til aktør med interesse i planutfallet
Når avtaler og samarbeid er bygget opp slik at reguleringsvedtaket blir en forutsetning for videre gjennomføring, disposisjoner og verdier, får kommunen en egeninteresse knyttet til at prosjektet realiseres. Da er habilitet ikke bare et spørsmål om enkeltpersoner rundt bordet – det blir et spørsmål om system og bindinger.

3) Etterprøvbarheten blir for svak – kritiske forhold blir ikke avklart på en måte som gjenoppretter tillit
I en så viktig sak bør kommunestyret og offentligheten få en tydelig og etterprøvbar behandling av sentrale spørsmål: reelle alternativer, konsekvenser for offentlig bruk, og en full oversikt over kommunens interesser og risiko. Når disse elementene oppleves svake, og når kontroll- og gjennomgangsspørsmål ikke blir avklart på en måte som alle kan etterprøve, forsterkes tillitskrisen.

Vårt krav er konkret – og det er ansvarlig

Før kommunestyret vedtar en reguleringsplan som innebærer privatisering, salg og irreversible grep, må tre ting skje:

• Stans sluttbehandlingen til en uavhengig vurdering av rolleblanding/habilitet og avtalebindinger foreligger.

• Legg fram en reell alternativvurdering, inkludert 0-alternativet, med konsekvenser for offentlig bruk av Torskeholmen.

• Gi kommunestyret en samlet og etterprøvbar oversikt over kommunens forpliktelser, interesser og risiko knyttet til avtaler og gjennomføring.

Dette handler ikke om å være “mot utvikling”. Det handler om at kommunen må opptre slik at innbyggerne kan stole på prosessen. Torskeholmen er et av byens viktigste fellesarealer. Da må planbehandlingen være forbilledlig – ikke tvilsom.