Det var en gang en kommune med havnekapital – penger som skulle sikre utvikling og aktivitet i havna. Etter at transporthavna ble lagt ned, ble verdifulle tomter på Odden solgt, og midlene øremerket ny utvikling – også på Torskeholmen. Planene var store, men etter en kostbar investering i Vesterbukt med nytt bibliotek og bypark, var det lite igjen av havnekapitalen.

Like etter ble vi fortalt at også Torskeholmen skulle transformeres. «Urban utvikling» ble det nye slagordet, og formannskapet tok agnet da de ble lovet nye fellesarealer av høy kvalitet – helt gratis. Eller som det heter i vedtaket: selvfinansierende.

Men slik gikk det ikke. I dag, nesten ti år senere, står Grimstad kommune overfor det motsatte. Dersom planforslaget PFA1 vedtas, vil det påføre kommunen over 100 millioner kroner i nettokostnad. Og det for å gi bort byens siste store offentlige friområde – en holme med unik historie, brukt som festplass i over 100 år.

Planforslaget innebærer at kommunen selger hele holmen til en privat utbygger. Det historiske fryseriet rives. Ny kai og nytt fiskemottak bygges. Det samme gjør 40 leiligheter – med fellesskapets penger som drivstoff.

Etter ti år med prosjektering og politisk behandling er det fortsatt uklart for mange hvilke økonomiske konsekvenser dette får for kommunen. I kommunestyremøtet 22. mai 2024 stilte Marit Grefstad (Ap) en interpellasjon og ba om at kommunen selv burde beregne kostnadene. Ordfører Beate Skretting (H) svarte at hun hadde full tillit til forslagstiller, og så ingen grunn til å be administrasjonen gjøre egne vurderinger.

Hva koster dette eventyret?

• Ny kai er estimert til 66 millioner kroner. 

• Nytt fiskemottak er anslått til 25 millioner.

• Kommunens samlede utgifter er beregnet til 140–150 millioner kroner.

• Inntekter fra tomtesalg: 29–44 millioner.

→ Kommunen må dekke 70–80 % av kostnadene selv.

Flere politikere har uttrykt bekymring for de økonomiske konsekvensene. Likevel velger ordfører og flertallspartiene å se bort fra både regnestykket og varsellampene. Det er ikke bare bemerkelsesverdig – det er uansvarlig.

Finnes det et alternativ?

Ja. I det såkalte 0-alternativet:

• Kommunen beholder eierskapet til Torskeholmen.

• Oppgradering av kai: 21,5 millioner.  ( I følge tilstandsrapport kan store deler rehabiliteres for 6,5 mill.)

• Rehabilitering av fryseriet: 15–20 millioner. (Enova kan støtte med inntil 10 millioner.)

• Netto kostnad for kommunen: 26–30 millioner kroner som kan fordeles over flere år i henhold til  økonomi, behov og  fornuftige prioriteringer.

I tillegg beholder kommunen kontrollen over hele området, viderefører leieinntektene – og sikrer at Torskeholmen forblir en offentlig møteplass og festivalarena, slik den har vært siden broforbindelsen kom i 1903. Denne verdien kan ikke tallfestes, men den er reell. Holmen er uerstattelig.

Snipp snapp snute?

Vi står nå ved et veiskille. Enten viderefører vi eventyret om Torskeholmen som fellesskapets samlingssted – eller vi lar det bli et mareritt der kommunen gir bort eiendommen, mister kontrollen og betaler en regning den ikke har råd til.

Torskeholmen er ikke bare en tomt. Den er en investering, en historisk ressurs og en mulighet for framtida. Vi bør ikke selge den unna – og vi bør i hvert fall ikke betale dyrt for å gjøre det.